hits

Mitt 2017

Her kommer en gjennomgang av det vanskeligste, mest lrerike, og desidert fineste ret jeg har hatt p lenge. Jeg er s takknemlig for at jeg kom meg gjennom det, og er i skrivende stund friskmeldt og veldig klar for 2018 og alt det spennende det har by p.

Jeg hper at jeg ved dele dette kan vre til hjelp for noen som gr gjennom det samme, eller bidra med et innblikk i hvordan det oppleves slite psykisk.

Husk at alt ikke ndvendigvis er like rosenrdt som det ser ut til p sosiale medier, og vr gode med hverandre, alltid <3

(PS: Husk at dette innlegget er basert p min egen subjektive erfaring.)

 

Mitt 2017:

ret startet i Oslo med en fantastisk nyttrsfeiring. Vi hadde bde pakkelek og mannequin challenge, og vi hadde en hysterisk morsom kveld selv om tken forhindret oss i se fyrverkeriet, som pleier vre mitt hydepunkt. Vi lo oss inn i det nye ret, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg skaffet meg en forkjrlighet for TGRs partypoppers, og for diamanter i ansiktet. Hva kan vel g galt i en verden med skinnende konfetti og ansiktsdiamanter?

Til min store forskrekkelse gikk det galt fr jeg visste ordet av det.

 

Januar

Januar 2017 ankom som rets lengste mandag, og selv om jeg prvde riste av meg blflelsen ved dra p italiensk restaurantdate med T, og sette meg i en mrk kinosal med Dr. Strange p lerettet, og fingrene tvinnet inn i T's, s var det noe langt inni meg som verket. P sosiale medier snappet jeg med smilefjes og hjerter, men i hodet mitt gikk ordene p repeat "Du er ikke lykkelig", "Skal du bli her resten av livet?", "Hva driver du med?", "Er det dette du virkelig vil?" Jeg ble overfalt av mentale gremlins p samme mte som Ronja Rverdatter ble av villvettene, og uansett hva jeg gjorde klarte jeg ikke riste dem av meg. "Du er ikke god nok", "du er alene", "hvorfor flger du ikke hjertet ditt?", "du passer ikke inn", "hvorfor lyver du til deg selv?", "du er en feiging!", "hvorfor gir du ikke bare opp?", "livet er meningslst uansett..."

Jeg begynte se etter et nytt sted bo. Jeg var mkklei av leiligheten p 19 kvm med papirtynne vegger og begrenset tilgang p dagslys. Jeg fant ut at det var en god id  flytte inn med T, og tenkte at dette var endringen jeg trengte. Om jeg flyttet ville jeg klare svelge klumpen i halsen og fylle det sorte hulrommet i brystkassen min. Jeg tenkte ikke p at jeg flyttet inn med en som var 7 r yngre, som aldri hadde bodd alene, og som jeg bare hadde vrt sammen med i noen mneder. Da jeg fikk kommentaren "Aurora, du kan ikke mene at dette kommer til vare!?" lukket jeg bare rene, og mumlet at "man m jo satse i livet". Jeg ville ha noe drive med, et prosjekt som ville distrahere meg fra de gnagende tankene. Distrahere meg fra vissheten om at jeg var feig. Jeg ville bare at kjrligheten skulle vre der, og vre ekte. Jeg ville s gjerne f det til funke, s det endelig var min tur til vise verden at jeg og kunne. "Se jeg er elsket", "Se jeg passer inn i A4 samfunnet!", "Se, jeg kan ogs f meg mann, hus og barn!" Jeg viste jeg stresset med livet, og at jeg var p brtur. Jeg visste hva som mtte gjres, men jeg torte ikke gjre det, og dette kvalte sjelen min.

Det ble mange fuktige kvelder. Mye jobb og lite svn. Kostholdet mitt bestod av ferdigpizza, l, sigaretter, taco, tomatsuppe og Wiener, og i slutten av januar begynte jeg plutselig f angstanfall. Det startet med et sterkt anfall p jobb, og etterhvert ble jeg engsteligere og engsteligere. Jeg dro i familieselskap, og fikk til og med angstanfall der. Jeg flte meg som en lgner. Verdens strste bedrager. Jeg ventet p at noen skulle avslre meg, og at jeg skulle st der naken bak en knust fasade. Alle kom til se at jeg ikke var lykkelig, at jeg ikke fikk det til. De ville se at jeg slettes ikke var flink eller voksen. Se at jeg var ensom. Jeg jaget en drm som ikke var min egen. En drm om penger og suksess, en drm om et A4 liv jeg ikke enda aner om jeg er skapt for leve.

Istedet for en intervensjon ble jeg utbrent, og kroppen min sa "STOPP!"

For dere som ikke har opplevd angstanfall s arter det seg ofte slik:

Du sliter med puste, du blir svimmel, trr i munnen, svett i hendene, du svetter over hele kroppen, du fler deg nummen, du fler sug i magen, du er plutselig kvalm, du prver holde deg normal, og skifter stadig stilling for lette p ubehaget, du kremter og svelger. Til slutt tar det helt over og du tenker "n dr jeg!", "n svimer jeg av!"... Du blir redd for komme til deg selv i en pytt med spy, beglodd av en mengde bekymrede ansikt. Du vil ikke fascinere og bry andre, og du vil ikke at noen skal synes synd p deg. Du ser for deg at du ligger der hjelpesls og m  legge livet ditt i andres hender.

Men du svimer ikke av, du bare setter deg ned, eller legger deg ned p gulvet, puster, peser, stirrer, grter av redsel, puster, til du kommer deg igjen, eller kommer deg hjem, og du er "trygg", og det roer seg, selv om du ikke aner nr neste anfall vil overrumple deg. Deretter fr du angst for angsten, du fr angst for f angstanfall foran andre, du fr problemer med kroppen, du tror du er ddssyk, du tror du skal d, du tror livet er over, du trr nesten ikke g p butikken, du grter for at du ikke klarer leve normalt, du srger over det du har mistet, du fr ikke spise, du fr ikke sove, du prver alt for komme deg og du forstr plutselig hvorfor noen tar sitt eget liv. Og s fler du deg skyldig for at du tenker det, og du grter fordi du forstr, og for at livet er vondt.

Heldigvis er angstanfall noe som gr over. Du overlever. Du spyr ikke foran andre, og s kommer du deg igjen etter en god stund og blir "frisk". "Frisk" er lre deg metoder hndtere angsten p, og uansett, hva betyr det egentlig  vre frisk? 

Nr du er syk, grter du nr folk sier "det gr over", og du tenker at du er unntaket, at du er den ene som aldri blir frisk. Og plutselig er du blitt en som sier nettopp det, at det gr over, fordi du vet at andre trenger hre det, selv om de ikke tror deg. 

Men tilbake til historien..

Noen glimt fra livsstilen jeg forlot og en visualisering av angsten som oppstod:

 

Februar

Jeg ble 100% sykemeldt i 2 uker. Jeg hadde mageproblemer i sammenheng med angsten, og det skumle med det var at jeg ikke forstod hva som var galt. Jeg begynte tro at jeg var ddssyk, og dette matet bare angsten min mer... Jeg jobbet deretter 50% i en uke, fr jeg igjen ble 100% sykemeldt ut februar. Enda et nederlag for et klassisk offer for flink-pike syndrom. Heldigvis for meg fikk jeg god sttte og forstelse fra kollegaene og sjefene mine p jobb, det hjalp.

Jeg brukte tiden som sykemeldt p ligge i stua og se p Netflix. Jeg var redd, og flte stort behov for vre distrahert hele tiden. Jeg synes det var vanskelig bare g ut av dra, da jeg var redd for at jeg skulle bli drlig, svime av, spy, drite p meg eller d. En snn urasjonell frykt som slukte meg opp, og som jeg ikke klarte rasjonalisere meg ut av. Jeg flte veldig lite glede, og flte meg ikke som meg selv.

Jeg flte at livet mitt var over, og jeg var plutselig redd for alt.

Jeg har vrt et engstelig menneske siden jeg var 5 r, men jeg har aldri fr opplevd at angsten har gjort meg til fange i mitt eget hjem. Det er forferdelig for en kontrollfreak plutselig ikke ha kontroll, og at kroppen bare reagerer slik man ikke vil. At man ikke klarer bli kvitt redselen, fordi hjernen tror at man er i konstant livsfare. At man ikke lenger tr g ut fordi man ikke er sikker p hva som kommer til skje. Dog nr jeg tenker p det n, s vet vi jo aldri hva som kommer til skje. Men det er alts veldig vanskelig, det ikke kunne stole p sin egen kropp. Det ikke bare kunne bestemme seg for bli "frisk".

Verdens beste venninne Helene, beskte meg i denne perioden, og hun lyttet og trstet, og kom og bare satt med meg.

Hun hadde med seg sushi og hp. Hun fikk meg til le, og til fle at det var en sjanse for at jeg kunne komme meg ut av dette <3

Om man vil sttte noen som har det vondt s trenger man ikke alltid vite hva man skal si eller gjre, man trenger bare dra vre med dem, da slipper de sitte alene i sykdommen og sitt eget hode <3

 

Mars

Vi fikk ny leilighet den 1.mars. Den l i et supert strk, sentralt i Oslo, og den badet i dagslys. Jeg kjente flere ganger en liten oppsving, og tenkte at dette skulle g veien. Jeg klarte plutselig f i meg noen mltider, og nr jeg holdt p med flytting s glemte jeg bekymre meg. Jeg hadde det ndvendigvis ikke bra, men jeg overlevde.

I begynnelsen av mars var jeg i tillegg 100% sykemeldt, og det ble mye Netflix, rydding, vasking, og matlaging. Jeg begynte fle p ensomheten, og kjente p et sterkt nske om bli frisk igjen, s jeg kunne komme meg tilbake p jobb. Jeg ville s gjerne tilbake til det "normale" og jobbe og leve som en vanlig person. Jeg nsket det s mye at det gjorde vondt, og jeg srget over tapet av livet slik jeg hadde kjent det i s mange r. Jeg fikk til jobbe litt 50% igjen, og deretter ogs 100% i en periode. Jeg tenkte "n gr det bedre", selv om jeg ikke spiste i kantina lenger, og daglig bare varierte mellom to lunsjalternativer; sushi eller salat. Teorien min var at jeg plutselig hadde begynt reagere p mat, og at det var derfor jeg ble drlig, s jeg var livredd for f en drlig reaksjon mens jeg var p jobb. Dagen var p dette tidspunktet preget av strenge rutiner. For eks. spiste jeg bare en liten yoghurt til frokost hver eneste dag, som jeg s vidt klarte presse i meg, da jeg absolutt ikke hadde matlyst. I tillegg mtte jeg lese noe hyggelig i en time fr jeg la meg klokka 11 presis hver kveld. Og det mtte vre luftet p rommet, hvis ikke slet jeg med f sove. Jeg mtte ogs vre sikker p at jeg hadde spist 1-2 timer fr leggetid, for hvis ikke s srget magen for at jeg ikke fikk sove.

Jeg ble besatt av finne ut hva som var galt med meg, og hele tiden lusket tanken om ddelig sykdom i bakhodet. Det verste av alt var usikkerheten, og at jeg ikke fikk noe svar uansett hvor mye jeg gravde. Blodprvene var fine bortsett fra litt hyt niv av bilirubin, og lavt niv av jern og D-vitamin. Hormonene mine var normale, enda jeg en lang stund var overbevist om at jeg var i hormonell ubalanse etter ha begynt p et nytt merke p-piller for unng migrene, for s slutte igjen. Men legen kunne ikke finne noe, og ikke gi meg noe svar.

Jeg hadde ikke kreft eller andre alvorlige sykdommer, og de fant heller ikke noen unaturlige bakterier i magen min. Det var alts ingen lsning... Jeg var syk, fordi jeg flte meg syk, og testene til legen viste at jeg var helt frisk fysisk.

Jeg ble henvist til kolonoskopi, som var den siste testen de ville ta. Om de ikke fant noe da, ville jeg f diagnosen IBS

I mellomtiden mtte jeg bare prve meg frem, og smre meg med tlmodighet. Det er frustrerende nr alt peker mot at det er din egen psyke som gjr deg fysisk syk. Det er virkelig selvsabotasje p hyt niv. Du blir sittende gruble over hvordan i h.... hjernen har s sterk innvirkning p kroppen din, og hvorfor du uansett hva du prver, ikke klarer stanse dette forbannede tvet. Jeg hadde jo ikke tid til vre syk... Jeg skulle jo vre sterk og stoisk! Jeg nsket meg ikke en leksjon i ydmykhet, penhet og samhold. Men det var det universet serverte meg p et jernfat.

Noe av det verste var vente p legetimer, vente p svar. Jeg forstod n virkelig hvordan det er vre langtidssyk, og hjertet mitt gr ut til alle dere som sitter og venter <3

Visualisering av mitt indre p denne tiden:

Jeg prvde til og med galgenhumor. Og kaninonesien ble flittig brukt. Alt for skape en liten smule glede.

 

April

Da april ankom prvde jeg meg p et par enheter alkohol et par ganger, men jeg ble s drlig i magen og fikk s angst dagen etter, at jeg rett og slett bestemte meg for kutte helt ut. Rett etter pske startet min nye edruelige tilvrelse, og for en selvproklamert partyjente, var dette en hard vannvogn svelge.

Jeg prvde FODMAP dietten for f bukt med min mulige IBS, og da jeg var 100% sykemeldt gikk det fint. Jeg begynte til og med i frustrasjon over ha rundet Netflix, komme meg ut av leiligheten p sm gturer i naturen i ny og ne.

Jeg var til min forskrekkelse blitt ganske tynn, og p dette tidspunktet veide jeg bare 47 kg. Normalvekten min er 52 kg, s jeg hadde alts gtt ned 5 kilo p et par mneder. Jeg har bare en gang tidligere veid s lite, og da tok jeg virkelig ikke vare p meg selv. Vekttapet skremte meg, og jeg vendte stadig tilbake til tanken om at jeg var ddssyk. Jeg fikk problemer med sove fordi jeg ikke klarte roe ned nervesystemet mitt, og nr jeg ikke fikk sove ble alt mye verre. Uten svn flte jeg meg skikkelig elendig, og jeg torte en stund bare se p Disney filmer og program for barn.

Jeg var mye hos legen, og skaffet meg ny psykolog da jeg flte jeg stagnerte hos den gamle.

Jeg prvde hardt holde meg positiv, og tvinget meg selv til lage mat, treffe de nrmeste, og komme meg ut i frisk luft.

P "muffinssnappen" ser dere min nye venn varmeflasken, som jeg hadde inntil magen nr jeg hadde vondt. Det er ikke s lett se at jeg er syk p bildene, men snn er det alts med psykisk sykdom, den er ikke synlig. Bildene er jo ogs tatt i de bedre yeblikkene, og det er kanskje greit, for det er ikke noe gy lese et langt innlegg med masse bilder av snrr og trer.

Jeg var hjemme i pskeferien og prvde lese meg ut av mageproblemene og finne lure tilskudd for helsen:

*Idoform er probiotika som skal hjelpe bakteriekulturen i magen, man kan ta et daglig tilskudd, og det kan kjpes p apoteket.

I denne tiden hadde jeg besk av Loke, en av mine aller beste venner, som jeg har kjent i 14 r, og som alltid er der for meg nr jeg trenger det. Han fikk meg til oppleve noen timers trygghet, og det var s behagelig at jeg skulle nske han bare kunne flytte inn. I tillegg kom ste Helene stadig p besk og fikk meg ut i parken og opp p taket, og vi lo og la planer om alt det gyale vi skulle finne p s snart jeg ble frisk.

Jeg er utrolig heldig og evig takknemlig for at jeg har s fine venner i livet mitt!

 

Mai

Etter mange mneder med diskusjon frem og tilbake med psykolog og lege, ga jeg meg, og sa ja til bde sovetabeletter og antidepressiva. Det fltes som tidenes nederlag, da jeg ikke liker medisiner. Likevel var jeg desperat og jeg s ingen annen utvei p dette punktet. Jeg flte at dette var min siste sjanse. Jeg mtte prve alt.

Jeg ble advart om bivirkninger, men jeg var virkelig ikke klar for dette:

Sovetabelettene gjorde s jeg fikk sove igjen, og jeg hadde den frste gode natts svnen p lenge. Men da jeg begynte p antidepressiva flte jeg meg kvalm, mistet matlysten, og flte meg til tider skikkelig rusa. Jeg kan virkelig ikke anbefale dette fr du har prvd alt.

17. mai dette ret var for meg fjerde dag p antidepressiva, og jeg flte meg rett og slett elendig. Jeg klarte ikke fle noe glede, og hadde ikke lyst til feire. Jeg hadde heller ikke lyst til vre ensom og alene i min egen leilighet. S jeg tok p meg den mest behagelige kjolen jeg hadde og satt meg p banen til Helene & Nicolai for delta p feiringen. Jeg ble for det meste sittende p balkongen og klamre meg fast til min egen kropp, mens jeg prvde skyve vekk flelsen av rus, og bringe frem fokus nok til flge en samtale. Jeg dro tidlig hjem, og l i senga og grt mens jeg hrte hele Norge feire utenfor vinduet.

Jeg var av og p 50% og 100% sykemeldt, og det kjentes som et nederlag hver gang jeg ikke klarte jobbe.Til slutt kjente jeg etter et par dager p jobb i begynnelsen av tilvenningen p antidepressiva at jeg ikke taklet mer. Jeg fikk sammenbrudd p kjkkengulvet i leiligheten foran T, og jeg bare grt og grt. Mamma hentet meg i Oslo og kjrte meg hjem. Deretter sykemelde jeg meg 100% p lengre tid, og bodde p mammas sofa hvor jeg for det meste sov, s litt p tv, snakket med mamma om alt jeg fryktet, og grt. Jeg ringte stadig legen med bivirkninger av medisinene, og lurte p om jeg burde slutte, men han forsikret meg om at jeg mtte holde ut, s ville det til slutt g over. Det tok lang tid, men til slutt gikk bivirkningene heldigvis over. Og jeg mtte p nytt prve innfre vanlig mat og gode rutiner. P dette tidspunktet hadde jeg s strenge rutiner for meg selv at det fltes ubehagelig. Jeg mtte for eksempel spise hver 3 time, og om det ikke gikk ble jeg veldig redd. Jeg nsket legge p meg igjen, s det var viktig f i meg nok mat. Jeg torte ikke vre andre steder enn hjemme, og jeg kunne ikke beske eller sove over hos noen andre. Det var en kamp hver gang jeg mtte sove over i Oslo, og jeg tok frste buss hjem s fort jeg fikk muligheten.

Frste mned med langtidssykemelding startet, og det var ogs her bedringen begynte. Jeg sluttet etterhvert p sovemedisin og begynte med melatonin, og begynte komme meg mer ut av huset. Frst ut i naturen og s p butikken. 

Endelig kom det en ekte oppsving, og jeg klarte kjenne litt p et hp som tidligere ikke var finne:

Mamma kjpte nringsdrikk til meg p apoteket, og jeg klarte stadig f i meg mer mat. Nringsdrikk var et fint alternativ for f i meg nring p en mte som ikke krevde matlyst. I tillegg tok jeg tilskudd av D-vitamin, magnesium, B-vitaminer og tran.

Jeg brukte det meste av tiden min p lese i sola, noe som gjorde underverker for roe ned nervesystemet mitt, i tillegg fikk jeg pfyll av en god dose D-vitamin, som jeg srt hadde behov for. Beviset p at det fungerte kom neste gang jeg tok blodprver, da D-vitaminnivet var der det skulle.

Jeg var med p planteloppemarked og biltreff i Brekkeparken, og hadde noen av de fineste dagene p lenge. Det var godt komme seg ut og mte koselige mennesker. Jeg flte meg litt mindre ensom og jeg torte stadig mer og mer.

Mamma og jeg begynte ogs g toppturer, og jeg oppdaget hvor mye natur og mosjon har si. Jeg leste ogs boken " lytte til hakkespetter" om hvordan naturen og fysisk aktivitet bedrer psykisk helse. I tillegg opplevde jeg mestring da jeg trosset uggenheten og ndde mlet - toppen av fjellet og kunne kjenne p godflelsen mens jeg nt den vakre utsikten i godt selskap.

Det ble tydelig for meg dette ret, hvor takknemlig jeg er for menneskene jeg har i livet mitt, bde familie og venner <3

 

Juni

Hagelaget arrangerte Gardenparty, og jeg fikk lov til hjelpe til. Jeg var fortsatt uggen i magen, torte bare spise et lite stykke av min egen sjokoladekake og et halvt rundstykke med egg. Jeg drakk fortsatt nringsdrikker, men klarte komme meg ut og vre med p noe. Det var fint kunne hjelpe til og fle meg nyttig, og det var godt ha selskap og noe annet tenke p enn sykdom. Jeg er s utrolig takknemlig for at mamma og hagelaget lot meg f vre med bidra.

Det er vanskelig vre psykisk syk, fordi det er aldri lett for andre se at du er syk, du har ikke gips rundt armen, og du kan ikke si "jeg blir friskmeldt om fire uker for da tar jeg av gipsen". Man makter ikke jobbe, men likevel er det fint bidra i samfunnet om det er noe man kan f til under trygge rammer.

Hjertet mitt gr ut til alle dere som har det slik n <3 

Denne mneden var jeg hos psykolog i Oslo to ganger. Jeg hadde fortsatt angst for vre der, og dro fort hjem igjen. Oslo minnet meg om den verste perioden av sykdommen, og byen inneholdt s mye liv og travle gater. Det ble rett og slett for mye stimuli for meg der, og jeg flte meg hakket verre hver gang jeg ankom. Det var deilig nr jeg igjen gikk av bussen i Grenland og kjente roen senke seg i sinnet, mens jeg trillet den rosa kofferten gjennom de nesten folketomme gatene.

Favorittaktiviteten min hjemme var lese i sola. Mamma har en hyggelig veranda full av blomster og beskende smfugler, og den ble min personlige oase. Hjernen ble distrahert fra angsttanker og grubling, kroppen fikk sol og varme, magen fikk hvile, rene kunne lytte til fuglekvitter og huden kunne kjenne varmen fra sola og den milde brisen som strk forbi.

Jeg drmte meg bort og flte at tid og sted forsvant.

Jeg begynte fokusere p det positive med dagen, selv om det ofte bare var en rliten ting:

 

Juli

Juli ankom, og for frste gang i mitt liv tenkte jeg at jeg bare skulle droppe bursdagen min i r, selvom det var trist. Jeg kjente meg s ekstremt sliten. Klar for avslapning og mer lesing i sola, dro jeg til pappa for passe huset og kattene mens han var p ferie:

Denne mneden fikk jeg ferie. Ikke dro jeg til lege eller psykolog, og jeg slappet av s godt jeg bare kunne. P bildet hvor jeg er p et toalett, er jeg p tur der jeg vokste opp, for mte med fortiden min som ikke var s fin. Jeg flte dette var en viktig ting f gjort, og jeg hadde tenkt mye p det da det var et tema som ofte gikk igjen i samtalene hos psykologen.

Her kom det et grtebilde gitt, og det kunne vrt flere. Men snn var det alts innimellom. Og hver gang fltes som et nederlag. Heldigvis gikk det stadig lengre og lengre tid mellom hver gang. Sskenbarnet mitt Lena, kom p besk den dagen jeg var drlig og hadde med mat til meg. Jeg er s glad i henne, og for at vi kan vre sammen om dette.

Jeg dro til Oslo for feire bursdagen min, og Helene fikset det snn at meg, henne og Martine fikk dra p Escaperoom! Det var utrolig moro! Og det var noe jeg hadde hatt lyst til gjre kjempelenge! S da ble det en kjempefin bursdagsfeiring likevel. Faktisk en av de beste jeg hare hatt! Siden jeg fortsatt var sr p maten, og rar i magen, dro vi p sushi-restaurant. Vi var alle gira etter opplevelsen, og snakket hylytt og lo mye.

Team Awesome:

Denne mneden hadde jeg ogs min frste time hos hypnoterapaut, og selvom jeg lenge hadde benyttet meg av "guided meditation for anxiety" p YouTube, funket hypnose enda bedre. Jeg ble ganske opphengt i visualisering og affirmasjoner, og leste bker som "Sjef i eget liv", "Reis deg med ny styrke" og "Lr deg og leve". Nr du blir syk s prver du alt, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg fler jeg har blitt mer pen for nye ting, og det kjennes som en god egenskap ha.

 

August

I august kom jeg et steg lengre. Jeg hadde fortsatt strenge rutiner og sov ikke hos andre, men jeg kunne vre p besk s lenge jeg hadde med meg egen mat i veska. Denne mneden fikk jeg til og med vrt hos frisren, og det hjalp meg fle at jeg s friskere ut. Jeg leste Berit Nordstrands bok og hrte p podcasten "12 uker med Berit og Klaus", og tipsene fikk meg til prve mer i matveien, i tillegg til mamma som heiet meg frem. Jeg begynte bli glad i lage mat fra bunn av, og endelig fant jeg en oppskrift p et brd jeg kunne spise. Lykke!

Jeg syklet mye, og kjpte meg hengekye jeg kunne ligge lese i hos pappa. I tillegg mtte jeg gjre feierjobb hos mamma, og det var gy bidra litt.

Lexien tok meg med p toppturer og cafeturer, og vi pratet mye. Hun kom med tips som fungerte for meg, og det var s godt ha en venn i samme by som hadde s mye fint komme med. Hun delte en visualiseringsvelse som virkelig fungerte for meg, og alle dagene med henne gjorde virkelig underverker for psyken min! Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har Lexie i livet mitt, hun hjalp meg virkelig <3 Det var vanskelig  vre tlmodig, og de fleste vonde dagene i denne perioden handlet om at jeg flte jeg ikke ble frisk fort nok. 

Her er snaps fra mneden:

*Else er et kallenavn p Lexie (intern humor.)

Helene kom til Grenland, og jeg flte meg heldig som kunne ombringe meg med to bestevenninner! Vi dro p topptur, og deretter dro meg og Helene hjem og laget lapper med rmme, syltety og br. Vi satt ute i sola og koset oss, og p kvelden s s vi p Game of Thrones.

Vennene mine har vrt en helt fantastisk sttte dette ret, og ingen av dem har maset p at vi skal gjre noe jeg ikke var komfortabel med. Jeg fikk gjre alt i eget tempo, og selv om de av og til pushet meg p en god mte, forstod de ogs nr det var veldig ille. Jeg er rett og slett heldig! Jeg lrte virkelig sette pris p samhold dette ret, og jeg fler jeg har kommet mye nrere vennene mine.

Se p disse finingene:

Jeg hjalp mamma og kjresten hennes pusse opp huset denne mneden, og det var deilig kunne hjelpe til med noe fysisk.

Meg og pappa dro ut til Krogshavn og s p sjvret, og jeg nt flelsen av vre levende i en s mektig natur!

Jeg var ogs i Oslo, hvor vi feiret Karinas bursdag. Det var frste gang jeg dro edru p fest. Karina hadde laget kjempegod mat og alkoholfri velkomstdrikk, og det var en skikkelig hyggelig feiring!

I Oslo startet meg og Loke en tradisjon med spise burger sammen p Grill's Ville. Jeg elsker skape tradisjoner, og de har virkelig amazing burgere der folkens! Anbefales p det sterkeste!

Jeg s de siste episodene av Game of Thrones hos Lena. OMG for en sesong! Mye av tiden satt jeg hylende under et teppe fordi jeg var s sykt engasjert.

Jeg prvde regresjon hos hypnoterapauten min denne mneden, og jeg husket til min overraskelse minner jeg lenge hadde glemt. Jeg er en litt skeptisk person, og visste ikke helt hva jeg kunne forvente, men jeg flte virkelig at det hjalp. Jeg brukte n hypnose aktivt hver dag for bedre situasjonen min. Konkret hva som fungerte, vet jeg ikke, kanskje det var alt? Men jeg opplevde i alle fall en markant bedring i formen denne mneden, og det var s godt at jeg noen ganger ble rrt til trer. Jeg er en veldig lettrrt person, s trer har det vrt mye av dette ret. Jeg grt til og med frste gang mamma hadde kjpt nringsdrikker til meg fordi det gjorde meg s glad <3

Jeg var med arrangere garasjesalg, og koste meg med det.

I tillegg fikk jeg endelig kolonoskopi underskelse i oslo. Fytti, det var litt av en blandet opplevelse. Fasten og tmmingen gikk overraskende bra, og jeg sleit faktisk med f i meg alt vannet jeg skulle, til tross for at jeg hadde sett for meg ikke takle sultflelsen. Jeg mtte mange hyggelige ansatte p riksen, men opplevelsen i seg selv var veldig rar, ukomfortabel og surrealistisk. Jeg fikk veneflon og ble trillet nedover gangene, for s ligge ventende utenfor et rom midt i gangen, mens leger og pasienter gikk forbi. Jeg husker det var s rart fle meg s syk og s frisk p samme tid, der jeg l i sykehuskjole i en seng trillet av en ung kjekkas. Jeg strevde for ikke brase ut i latter, samtidig som jeg var litt nervs. Underskelsen startet da jeg kom inn i rommet og fikk skiftet, og det gikk frst helt fint, jeg skravlet og lo, og tenkte at dette var en smal sak. Deretter tok det en uventet vending og det ble veldig smertefullt, jeg fikk smertestillende og beroligende og husker ikke stort annet enn at jeg klamret meg fast til hnden til sykepleieren og grt. Plutselig ble jeg rullet opp igjen, og det var over. Jeg fikk sove litt, og deretter kunne jeg spise og dra hjem. Jeg var glad for at det hadde gtt bra, men kjenner at jeg fint kan slippe gjre det igjen.

Det er lett se hvilket bilde jeg er minst komfortabel p her:

 

September

September ankom, og endelig flte jeg meg spass i form at jeg kunne ta tak i leiligheten. Jeg hadde fortsatt leilighet i Oslo hvor T bodde, mens jeg bodde hos mamma. Jeg la ut annonse p finn, og deretter tok jeg p meg meglerdrakta og dro inn til Oslo. T og jeg hadde sltt opp, og uansett om jeg kom til flytte til Grenland eller fortsette bo i Oslo, s nsket jeg ikke dele leilighet med eksen, som dere sikkert kan forst.

Jeg var utrolig sliten denne perioden, og brukte ekstra mye avkoblingstiltak mellom slagene. En ting jeg erfarte var at jeg ikke nsker meg en karriere som megler. P dette punktet var det veldig tungt "jobbe" selv om jeg var bedre i form.

Jeg var med p Hagelagets plantebytte med mamma, og vant en blomst p loddtrekningen. Det var godt fle at jeg vant litt i livet igjen. Samtidig fortsatte Lexie og jeg med vre toppturer, og de gjorde fortsatt underverker for sjela mi. S jeg fikk likegodt familien med p noen turer ogs.

Jeg dro p kinodate i Oslo og s American Made. Frste edrudaten i mitt liv! Det gikk veldig fint, og overraskende nok likte jeg fyren. Mest glad var jeg for at jeg torte, og for at jeg klarte vre rlig om min egen situasjon.

Denne mneden dro helene og jeg og spilte billiard og bowling, og s var vi p Elvelangs og Matstreif. All good times <3

Jeg begynte g p boklunsj p biblioteket og fikk et plutselig nske om bli bibliotekar. Jeg bestemte meg for at om jeg flyttet fra Oslo, s skulle jeg prve f jobb p et bibliotek.

Jeg dro ogs edru p den brune mil denne mneden, som er et slags Tom Waits lp. Jeg var den designerte fotografen, og tok mange fine bilder.

Her er noen snaps fra mneden:

 

Oktober

I oktober klarte jeg endelig f sove uten melatonin, og jeg var utrolig glad for det. Denne mneden hadde jeg hjertesorg over all den mislykkede kjrligheten i mitt liv og etter ha blitt avvist av han jeg datet. Datinglivet er jaggu ikke lett disse dager, og jeg skjnte ikke helt at det for det meste handler om noe annet enn finne kjrligheten.

Jeg gikk topptur med Lena, og vi hjalp til p et biltreff som onkelen min hadde. Dette var frste natten jeg torte sove over hos noen andre. Dagen etter hjalp vi tanta mi med hagearbeidet og koset oss med kaffe og kaker i sola. Jeg torte endelig drikke litt kaffe igjen, og det var nydelig!

Mamma, Jorunn og jeg gikk siste toppturen, og jeg hadde n gtt 10 av 10, alts fullfrt titoppern, jeg flte skikkelig mestring, og gjorde et hyt gledeshopp!

Jeg var p Hstutstillingen med Helene, og p hstmiddag hos Martine. Jeg var p en gyal Halloweenfest hos Helene, edru som vanlig. Og meg og Helene dro p kino og s en sterk film av Iram Haq som heter "Hva vil folk si". Jeg har aldri grtt mer i en film i hele mitt liv.

Jeg vasket og overleverte leiligheten i Oslo, og jeg datet en brannmann, og ble ghostet for andre gang.

Jeg dro p hyttetur for bestige Gaustadtoppen, som jeg dessverre ikke fikk gjort p grunn av vret. Likevel var det en kjempefin tur hvor vi fikk koset oss masse og besteget en annen topp, og jeg dro hjem med ml om bestige Gaustadtoppen i 2018. Jeg er klar over at jeg sikkert er en av f nordmenn som ikke har gjort det, men det er likevel stas i mitt hode.

I tillegg begynte jeg lese den nydelige boka "Stoner", den satte virkelig spor i hjertet mitt.

Her er noen snaps fra mneden:

 

November

Mamma og jeg dro for se Breviksrevyen og fikk oss en god latter, og gjensyn med bde Pilten og Titten Tei. Og sammen med hennes kjreste feiret vi Thanksgiving, med et godt mltid og tid for takknemlighet.

Jeg dro ogs p tur med Monica til Krogshavn i nydelig solskinn. Jeg er heldig som har s mange aktive mennesker i livet mitt!

Vi feiret Katrine sin bursdag i Oslo, og det var en utrolig artig kveld som begynte med et nydelig mltid hun hadde laget. Jeg tilbrakte en del dager med Loke hvor det ble bde burger og Godless, og s dro jeg p kino med Helene og s "The Cakemaker", en vakker film om kjrlighet og sorg. Jeg var ogs med sstra mi p PAO og mtte noen flotte jenter hun kjenner gjennom preformance-art miljet.

Denne mneden slapp jeg mange av de strenge rutinene, og begynte bli mer og mer trygg p spise og vre utenfor hjemmet, og jeg klarte til og med trives i Oslo i sm stunder av gangen. Jeg ble dessverre forkjlet denne mneden, og dette var skikkelig nedtur, nr jeg for frste gang flte meg ganske ok snn til vanlig.

Her er noen snaps fra mneden:

 

Desember

Jeg hadde bestemt meg for flytte til Grenland, og tok et siste farvel med jobben p et flott julebord. De hadde utrolig god alkoholfri l, og jeg torte danse edru! Jeg hadde en skikkelig fin kveld, og tenkte for meg selv at n gr det s mye bedre. 

Vi hadde juleverksted hos pappa og hos tanta mi, og jeg fikk laget bde julekort og julepynt, og det var deilig bruke mine kreative evner.

Helene og jeg dro p konsert med Aurora Aksnes, som var utrolig fin, hun m vre den mest genuine og talentfulle norske artisten jeg vet om bortsett fra Maria Mena <3 Er s stolt over at Norge har s flotte kvinnelige artister!

Bde Nicolai og Helene hadde bursdagsfeiringer, og det var utrolig flotte feiringer med mye dans og moro. Jeg er s utrolig glad i vennene mine <3

Jeg var med Loke, og s mtte jeg ogs Lexien og kjresten p cafe. For en flott kar, jeg er virkelig glad p hennes vegne <3

Juleaften ble feiret hos pappa, og jeg fikk s utrolig mange fine gaver at jeg ble rrt. Vi spiste god mat og koset oss med familietid.

Frste juledag var vi hos bestefar og spiste ribbe og koset oss foran peisen med samtaler og den store katten hans. Det var veldig fint.

Jeg mtte Nan hos Loke, en kjempefin jente jeg hadde utrolig god kjemi med, og jeg ble ogs litt kjent med fuglen hennes Sigrid. Jeg har alltid vrt litt redd for fugler, men nr jeg s Nan med Sigrid, ble jeg litt frelst. De er jo s utrolig ste!

Jeg feiret nyttrsaften hos Helene og Nicolai, og det var virkelig den beste feiringen p lenge <3 Fyrverkeri, pakkelek, stjerneskudd, kahoot og s mange av menneskene jeg er glad i. Og bare flelsen av vite at 2017 var over og at jeg n kunne ta fatt p et nytt r, ga meg trer i ynene <3

Her er bildene fra desember:

 

2017, takk for alt du lrte meg.

Du vil bli husket.

 

Din - A -

 

8 kommentarer

Helena Westergren

13.01.2018 kl.03:45

veldig bra innlegg

Aurora

13.01.2018 kl.10:46

Helena Westergren: Tusen takk ^^, Det betyr mye hre det <3

Martine

13.01.2018 kl.14:23

Fine Aurora ! Sterkt lese, men s fint at du deler hvordan du har hatt det. Jeg har bare visst en brkdel av dette og nr jeg leser s kjenner jeg at jeg blir veldig stolt av deg som tr ! Og jeg hper dagene dine blir fylt av sm ting som gjr hverdagen din enklere <3 Gleder meg til neste gang vi sees ! PS: escaperoom var the shit :D

Aurora

13.01.2018 kl.20:33

Martine: tusen takk fine! S gode ord lese ? Gleder meg til neste gang vi sees jeg og ?? Glad i deg ? Escaperoom m lett gjentas ????

Ole Jrgen Kjhl

13.01.2018 kl.21:49

h nei det var en veldig fin historie! Men jeg heier p deg! 😍 ogs har du en veldig fin mamma ogs! Jeg fikk plutselig lyst til bli bedre kjent med deg! Virker som vi har mye til felles?!

Aurora

14.01.2018 kl.17:12

Ole Jrgen Kjhl: Takk for det :) Kjenner ikke din historie, men om du kjenner deg igjen, s har vi nok det :)

julie amundsen agger

19.01.2018 kl.22:58

for et pent og fint innlegg! godt lese at det gr bedre, psykisk sykdom er utrolig vitkig belyse, da mange tror det bare er skjerpe seg.

jeg vet ikke om du husker meg, men jeg har vrt "vennen" din p blogg.no siden forever omtrent, hatt deg der i alle r! du er den eneste p lista mi som enda blogger litt. leser her n og da, og det er alltid s koselig lese om deg og livet ditt :)

Aurora

19.01.2018 kl.23:06

julie amundsen agger: Tusen takk, s hyggelig lese <3 Ja, det finnes utrolig mye misforstelser rundt psykisk helse, og jeg tror ogs det er mange som ikke deler at de sliter. Er en av mine hjertesaker, og er blitt enda mer opptatt av det n etter 2017.

Jeg husker deg :) S hyggelig at du flger med enda jeg blogger s sjelden. Hyggelig hre at det gir noe lese bloggen min :)

Skriv en ny kommentar

Aurora

Aurora

29, Oslo

Mitt navn er Aurora. For tiden drmmer jeg om vre verdensoppdager, profesjonell opprydder og forfatter. Jeg jobber for tiden p et bibliotek i en liten by, og koser meg med det. P denne bloggen deler jeg alt jeg fr lyst til dele med verden, med dere. Dette gjr jeg fordi jeg nsker sette mine spor p denne kloden, og fordi jeg nsker dele mine opplevelser med andre. Jeg har en utdannelse som likner en tallerken med mat fra et koldtbord; "og s vil jeg ha litt av den, og litt av den...", og finne ut hvor jeg havner virker som en ulselig gte. Jeg vet bare at jeg er her.

Kategorier

Arkiv